Klubbritt nummer to for året ble gjennomført i dag. To runder rundt Holmstad med start og mål på Munningsletta. 15 ryttere med kvasse karbonhester gjorde seg klare til start etter litt vannlating i grøftekanten, nervene begynte å melde seg, som seg hør og bør i rittsammenheng.

uren gikk som avtalt rolig og kontrollert opp Holmstadbakken på første runde. Undertegnede fikk lite gehør for at vi også kunne ta det med ro ned til Holmstadkrysset - her skulle det angripes! Som vanlig var det Ken som åpnet bøtteballetten. Undertegnede så tegningen og kjørte seg opp til Ken med feltet jagende bare få meter bak. Mot Frøskelandskrysset ble det kjørt jevnt hardt med sporadisk støting, og feltet ble til en lang rekke der det måtte jobbes hardt for å holde hjulet foran. Slik fortsatte det helt til innkjøringen opp Holmstaddalen på runde to. Ken satte seg i front allerede fra hovedveien og kjørte hardt.

Overflødig vekt som flasker og bananer ble kastet over bord, nå var det alvor! Undertegnede lå i andreposisjon og skjønte tidlig at Ken hadde skumle hensikter. Men som vår kjære Dag Otto Lauritzen pleier å si; det er når du er mest sliten du skal angripe, for da vet du at de andre også er på limiten. Så da var det bare å prøve på det da. Et par klikk ned på kassetten og dra på! Undertegnede dro i fra og fikk en luke på ca 20-30 sekunder på toppen. Ikke helt etter planen egentlig.

Og NÅ startet den virkelige jobben! Bak hadde feltet delt seg i flere grupper. En gruppe sultne ulver bestående av Ronny, Ken, Ted Asle, Lars Marcus og Sveinung hadde organisert seg og tok opp jakten på den ensomme haren i front. Undertegnede kjørte på, og bestemte seg for å legge seg i den berømte "sweet-spoten". For de som kanskje ikke kjenner begrepet så er altså det en intensitet litt under syreterskel. But let me tell you, etter det harde draget opp Holmstadbakken så var det ingen ting sweet about it! Luken holdt seg forøvrig ganske stabil, men da vi var kommet til gamle Max Bo ved Jennestad skjønte jeg at løpet var kjørt.

Ulvene luktet blod, og den ensomme haren ble fortært. Jeg hang med på toget og vi kjørte rulle mot mål. Nå så det ut som det hele skulle ende i en spurt. Ca en km før mål bestemte jeg meg for å prøve en siste gang. Tre, to, en, ignite! Det som var igjen av kraft i de noe sure lårene ble fyrt av. Det hele kom litt overraskende på gruppen og avstanden ble såpass stor at jeg skjønte ved oppkjøringen til Munningsletten at dette var avgjort - det føltes bra! Bak meg skulle det gjøres opp om pallplasser. Ronny slo Ken i spurten, med Ted Asle, Sveinung og Lars Marcus på plassene bak. I gruppen som hadde samlet seg etter oss var det også duket for spurt. Her var Freddy sterk og vant spurten med god margin. Magnus K og Tore knivet bak han og det er noe uvist hvem som faktisk kom først av de, close race! Etter det fikk ikke undertegnede med seg alle plasseringene. Ken oppsummerte etter rittet at dette var det beste klubbrittet vi noen gang har hatt. Tungt? Jepp. Action? Absolutt. Gleder vi oss til å gjøre det igjen? Definitivt! Godt jobbet alle sammen! Neste klubbritt er mandag 1.juni ?

Resultat:
Magnus Pettersen
Ronny Holen
Ken Lind
Ted Asle Stranda
Sveinung Olsen
Lars Marcus Bekkevold
Freddy Gjertsen
Magnus Kristiansen og Tore Hjellbakk
Så uten eksakt rekkefølge:
Ståle Fredriksen
Espen Stave (fra Tromsø)
Erik Buset (kjørte en runde)
Charles Johannessen
Emil Gjertsen (kjørte en runde)
Linda Norum (kjørte en runde)