Klubbritt nummer tre for året trillet avgårde i det vakreste sommerværet man kan tenke seg! Rundt 20 grader og sol, og litt vind som jo bare gjør et sykkelritt litt mer interessant.

Det var ikke det helt store oppmøte fra klubben, men heldig vis hadde tre staute atleter fra vår søsterklubb i nord, HCK, tatt turen for å gi oss god matching. Vi kjørte samlet felt fra Munningsletta og til Reno Vest. Derifra ble det satt bra fart i feltet. Da vi kom til avkjøringen opp frøskelandsfjellet satte Åge Bunde seg frem og gav en forsmak på hva vi kunne forvente. Han kjørte hardt og feltet begynte å strekke seg. Et lite vift med albuen viste at han ønsket undertegnede som lå i andreposisjon frem for å dra da vi var kommet et lite stykke opp i lia. Jeg dro på enda et lite hakk og feltet begynte å sprekke opp. Det etablerte seg flere grupper. Meg, Åge, Sveinung og Ted-Asle kjørte i første gruppe. Ikke veldig langt bak hadde Ståle, Geir Kristian og Helge dannet en gruppe som kjørte bra på. Så kom John Eirik alene i det så kaldt "no man's land", og så Emil, Freddy og Magnus K sammen etter det.

Det ble kjørt jevnt hardt både i front og i de forfølgende gruppene. Men det skulle vise seg at dagen skulle bli noe kortere enn beregnet for flere! Etter ca en times kjøring, litt før Myre, ble første spiller satt ut av drift. Punktering nummer en for dagen var et faktum, og det var meg selv som fikk den i tryne. Noen salige gloser til både den hellige ånd og han andre karen på det noe varmere stedet ble utrykt, uten at det hjalp noe særlig. Det var bare å innse nederlaget. De andre gruppene suste forbi meg på rekke og rad. Jeg hadde med meg ekstra slange etc så jeg vinket dem bare forbi. Jeg ble dessverre stående en god stund før jeg fikk alt på plass, så alle håp om å sykle meg opp til noen var ikkeeksisterende.

Litt forbi Myre punkterte også Ståle. Han hadde ikke med seg ekstra slange, men en barmhjertig Freddy gav han sin slange og gasspatron. Lite viste han da at han selv skulle punktere før løpet var over! Sønnen til Freddy, Emil, måtte da gi fra seg sin sykkel til sin far (mulig han ble truet med å miste arven om han ikke gjorde det), men det var i alle fall Emil som måtte stå igjen mens senior syklet for å hente transportmiddel. Ståle følte seg ikke veldig høy i hatten da vi møtte Emil i veikanten...

I front av rittet var man lykkelig uviten om hvilket drama som utspant seg der bak. Der var det gulljakt på gang, og med en spiller mindre i gruppa var de tilnærmet sikret pallplass. Men Åge var ikke fornøy med noe annet enn det gjeveste metallet! I Frøskelandskrysset kjørte han en god og aggressiv sving. Sveinung og Ted-Asle nølte litt - det kan man ikke gjøre med en terminator på gulljakt! Åge så tegningen og la seg i bukken. Nå var det bare å male på! Han kjørte imponerende tempo, og de to gutta bak fikk ikke kontakt igjen. I mål var han ca 3 min foran! Gratulerer med kraftprestasjon! Sveinung slo Ted-Asle opp Munningsletta.

Etter det tok Helge spurten mot Geir Kristian. Så kom John-Eirik inn alene. Før Magnus K som måtte sykle alene siste bit etter at far og sønn Gjertsen måtte bryte pga teknisk. Ståle og undertegnede kom seg omsider over målstreken, strålende fornøyd...

Vi takker Harstad-gjengen for oppmøte, og ser frem til nye økter sammen! Godt jobbet alle sammen ?

Resultatliste:
Åge Bunde (hck)
Sveinung Olsen
Ted-Asle Stranda
Helge Opsjøn (hck)
Geir-Kristian Gottliebsen (hck)
John-Eirik Karlsen
Magnus Kristiansen
Ståle Fredriksen
Magnus Pettersen
(Emil Gjertsen og Freddy Gjertsen kom seg ikke helt til mål pga punktering)

PS: Åge valgte for sikkerhets skyld å sykle de 13 milene hjem til Harstad etter rittet ?